En nybegynnerguide til forberedelser til ditt første maraton

Sammendrag:
Denne veiledningen viser hvordan du forbereder deg til ditt første maratonløp med et eksempel på en 36-ukers plan som bygger fra korte løpeturer og gåturer til lengre løpeturer. Den inkluderer forskjellige utgangspunkt for folk som allerede løper regelmessig. Du lærer også hvordan du kan håndtere innsatsen din og øve på ernæring og hydrering etter hvert som distansen øker.

Nærbilde av maratonløperes ben og sko ved starten av et løp, tatt midt i et skritt på en byvei

Fra din første løpetur til maratondagen

Det er spennende å bestemme seg for å løpe mot et maraton, selv om 42,2 kilometer eller 26,2 miles føles vanskelig å forestille seg akkurat nå. Du lurer kanskje på hvordan du skal holde ut så lenge når du akkurat har begynt å løpe. Svaret kommer gjennom treningen du gjør over mange uker. De første øktene dine er korte og inkluderer turer mellom løpedelene. Senere vil du bruke mer tid på å løpe i løpet av uken og begynne å tilbakelegge lengre distanser i én økt. Du vil lære å starte forsiktig og legge merke til når en gåtur hjelper deg å holde det gående. Etter hvert som løpeturene dine blir lengre, vil du også finne ut hvordan innsatsen din føles etter at du allerede har vært i bevegelse en stund.

Denne veiledningen inneholder et eksempel på en 36-ukers plan som tar deg fra de første løpe- og gåøktene til ditt første maraton. Den gir deg tre løpeturer i uken, med lettere uker etter perioder med oppbygging, slik at du har tid til å restituere før du går videre. Etter hvert som de lengre løpeturene vokser, vil du ha muligheter til å øve på ernæring og hydrering mens du løper, og finne en tilnærming du kan gå tilbake til på maratondagen. Når du kommer til startstedet, vil du ha brukt måneder på å lære hvordan du skal håndtere lengre løpeturer og hva du trenger for å fortsette. Hvis du allerede løper regelmessig, viser veiledningen også hvor du kan bli med i planen basert på distansene du tilbakelegger for øyeblikket.

Gjør deg klar for maratontrening

Du kan begynne med et sted du føler deg komfortabel med å løpe og en måte å time øktene dine på. De første ukene er korte, så du trenger ikke å organisere alt utstyret du kan bruke senere i treningen. Etter hvert som øktene vokser, vil du bruke lengre tid i skoene dine og begynne å øve på hvordan du bærer drivstoff og drikke. Start med det som hjelper deg å fullføre de første øktene, og vær deretter oppmerksom på alt som blir ubehagelig eller vanskelig å håndtere etter hvert som du går videre.

  • Løpesko som passer godt:
    Velg et par som føles trygge uten å trykke eller gni når du løper. En spesialisert løpebutikk kan hjelpe deg med å prøve forskjellige sko hvis du er usikker på hvor du skal begynne. Legg merke til hvordan de føles utover de første minuttene av en økt. Etter hvert som løpeturene dine blir lengre, kan et lite område med gnissing bli noe du må ta tak i før neste løpetur.

  • Klær du kan bevege deg komfortabelt i:
    Bruk klær som passer været og som ikke begrenser bevegelsen din. Løpesokker og -undertøy fortjener også oppmerksomhet, spesielt når du begynner å bruke mye lengre tid på føttene. Hvis noe glir eller gnir gjentatte ganger, bytt det under trening slik at du vet hva som føles komfortabelt før maratondagen.

  • En måte å følge tid og distanse på:
    En telefontimer kan hjelpe deg med de tidlige løpe- og gåøktene. Senere kan en løpeklokke eller en app som Strava hjelpe deg med å følge distanseøktene. En målt rute er et annet alternativ. Noen klokker måler pulsen på håndleddet eller kan kobles til en separat pulsmåler, noe du kan synes er nyttig etter hvert som treningen utvikler seg.

  • En måte å bære med seg det du trenger på lengre løpeturer:
    Når øktene blir lange nok til at du kan øve på å få i deg drivstoff og hydrering, bør du tenke på hvordan du skal bære dem. Du kan prøve et løpebelte eller en vest under trening. Bruk de lengre øktene til å finne ut om du kan nå det du trenger mens du beveger deg, og om det holder seg komfortabelt gjennom hele løpeturen.

En kort rute nær hjemmet kan fungere bra, så lenge øktene styres av tid. Du kan bli kjent med den i løpet av de første ukene og legge til en ekstra strekk når løpeturene blir lengre. Du kan også bruke en tredemølle til noe av treningen. Når planen ber deg om å tilbakelegge lengre distanser, vil du ha en bedre følelse av hvor du liker å løpe og hvor mye plass du trenger. Du kan la rutene dine vokse med treningen.


Lære å håndtere innsats gjennom maratontrening

Start løpeturen forsiktig nok til at du kan snakke i fulle setninger mens du beveger deg. Dette er snakketesten, og den gir deg en måte å sjekke innsatsen din uten å trenge et måltempo. Under en lengre løpetur, sjekk igjen etter at du har beveget deg en stund. Et tempo som føltes behagelig i starten kan begynne å føles vanskeligere etter hvert som tiden går. Hvis det blir vanskelig å snakke, senk tempoet mens du fortsatt løper, eller ta en pause i gåturen. Det er viktig å lære å gjøre den justeringen når du forbereder deg til en maraton, fordi komfortable første kilometer ikke forteller deg hvordan resten av en lang løpetur vil føles.

Planen bruker også rate of percepted exertion, eller RPE, for å beskrive hvor hardt løping føles på en skala fra 1 til 10. De fleste øktene ligger rundt RPE 3–4. Du vet at du trener, men pusten din er håndterbar, og du kan føre en samtale. En gåpause kan føles nærmere RPE 1–2. Noen få senere økter tilbyr korte, valgfrie perioder på RPE 5–6, hvor det blir vanskeligere å snakke i fulle setninger. Hver har et enkelt alternativ, og de lange løpeturene forblir på RPE 3–4. Målet er å gjenkjenne når innsatsen øker og reagere før løpeturen blir vanskelig å håndtere.

Hvis du vil forstå hvordan disse tiltakene passer inn i bredere maratontrening utover denne eksempelplanen, «Hvorfor er løpesoner viktige for maratontrening?» deg gjennom de ulike sonene og hva de brukes til.

Bruk av 36-ukers maratonplanen

Du vil ikke ha en ny distanse å tilbakelegge hver gang du løper. I de første ukene kommer de kjente tidene tilbake, slik at du kan venne deg til å løpe litt lenger før neste endring. Etter hvert som treningen utvikler seg, begynner den tredje løpeturen å ta deg lenger, mens de andre øktene gir deg mer løping utover uken. En lettere uke kommer hver fjerde uke frem til uke 28, noe som gir deg tid til å restituere før distansen vokser igjen. Uke 31 er også lettere, før de siste lange løpeturene. Uke 34 og 35 danner nedtrappingen, når løpeturene blir kortere slik at du kan restituere deg etter de lengste treningsukene før maratonen. Finn tre dager som fungerer for deg, og la det være minst én dag uten å løpe mellom dem. Hvis en uke føles mer enn du komfortabelt kan klare, gjenta en uke du vet før du går videre. Planen trenger ikke å passe nøyaktig inn i 36 uker.

De tidlige øktene er styrt av tid, så du kan følge dem med en enkel timer. Du starter med en fem minutters oppvarmingstur, deretter følger du løpingen og gåingen som er vist for den dagen før du avslutter med en fem minutters nedkjølingstur. Begge turene er inkludert i den totale tiden. Hvis løpe-gå-mønsteret gjentar seg, fullfør den siste turen før du starter nedkjølingen. Fra uke 5 begynner den tredje økten å gi deg en distanse å tilbakelegge, og eventuelle gåpauser teller mot den. Mye senere har de lengste løpeturene også en tidsbegrensning, så du avslutter hovedøkten når du når distansen eller den grensen, avhengig av hva som kommer først. Hvis du allerede løper regelmessig, vil startpunktene nedenfor hjelpe deg med å finne en uke som passer det du klarer for øyeblikket.


Hvor bør du starte i maratonplanen?

Hvis du allerede løper regelmessig, kan du kanskje begynne lenger ut i planen. Velg startuken din basert på løpingen du klarer nå, i stedet for en distanse du tilbakela for en stund siden.

  • Nybegynner innen løping:
    Start i uke 1, forutsatt at du allerede kan gå komfortabelt i tretti minutter.

  • Komfortabel løping av 5 km:
    Vurder uke 9 hvis du for øyeblikket løper tre ganger i uken og komfortabelt kan løpe 5 km i løpet av den lengre løpeturen.

  • Komfortabel løping på 10 km:
    Vurder uke 15 hvis du for øyeblikket løper tre ganger i uken og komfortabelt kan løpe 10 km i løpet av den lengre løpeturen.

  • Komfortabel med å løpe en halvmaraton:
    Vurder uke 25 hvis du for tiden løper tre ganger i uken og komfortabelt kan løpe en halvmaraton i løpet av den lengre løpeturen.

Les alle tre øktene i uken der du planlegger å starte. Hvis de ber om vesentlig mer løping enn du klarer for øyeblikket, begynn tidligere og gi deg selv mer tid til å bygge opp.

Et eksempel på en 36-ukers maratonplan for nybegynnere


Uke 1–8: Begynner å løpe

Uke 9–14: Bygge utover 5 000 meter

Uke 15–24: Bygge utover 10 000


Uke 25–36: Forberedelser til maraton

Øv på ernæring og hydrering før maratonen din

Etter hvert som de lange løpeturene begynner å ta mer tid, vil du få muligheten til å lære hvordan det føles å fylle på med drivstoff mens du er i bevegelse. Tenk på hva du spiste før du dro ut, og om du følte deg komfortabel da løpeturen var i gang. Senere økter gir deg rom til å prøve karbohydratet du kan bruke under et maraton, enten det er en gel eller noe annet du kan ha med deg. Du kan legge merke til når du tok det og hvordan du følte deg etterpå, og deretter gjøre endringer på en annen treningsøkt. Når du kommer til de lengste øktene, er målet å bruke en tilnærming du kjenner til, i stedet for å prøve å finne en ut på dagen.

Hydrering er også en del av den praksisen. Legg merke til hvor mye du vil drikke på lengre løpeturer og hvordan forholdene påvirker hva som føles komfortabelt, uten å tvinge væske bare for å nå et visst tall. Du kan også vurdere om en elektrolyttdrikk passer i de lengre øktene dine. Hvis du melder deg på et arrangement, finn ut hva som vil være tilgjengelig på løypa. Du kan bestemme deg for å ta med din egen drikke eller drivstoff, spesielt hvis arrangementet tilbyr noe du ikke har prøvd. Bruk trening til å finne ut hvordan du vil bære det og om du lett kan nå det mens du løper. Disse små praktiske valgene kan gjøre maratondagen din mye mer kjent.

Håndtering av restitusjon under maratontrening

Etter hvert som løpeturene vokser, kan du merke at det er forskjellige ting å fullføre en økt og føle seg klar for den neste. En lengre løpetur kan gjøre beina dine slitne dagen etter, selv om du har holdt innsatsen komfortabel gjennom hele løpeturen. Vær oppmerksom på hvordan du føler deg når neste løpedag kommer. Hvis du fortsatt er uvanlig sliten, gi deg selv mer tid til å restituere før du løper igjen. Det er viktig å spise nok og få den søvnen du trenger gjennom treningsuken, spesielt ettersom du bruker mer tid på å løpe.

De lettere ukene i planen gir deg en sjanse til å restituere deg etter at distansen har økt. La disse ukene forbli lettere, selv om de kortere løpeturene føles enkle. Du kan også gjenta en uke når en ny distanse gjør at du trenger mer tid før du går videre. Hvis du vil se nærmere på hva som skjer mellom øktene, Running Recovery Explained deg gjennom det.

Når en lang løpetur blir vanskelig

En lang løpetur kan starte komfortabelt og føles ganske annerledes etter at du har vært i bevegelse i et par timer. Når det skjer, sjekk hva som har endret seg før du bestemmer deg for hvordan resten av løpeturen vil bli. Hvis pusten din har blitt vanskeligere, ro ned tempoet. Hvis en gåpause hjelper deg med å roe deg ned, ta den og begynn å løpe igjen når du føler deg klar. På de lengre øktene kan du også øve på å følge drivstofftilnærmingen du har utviklet på trening. Dette er avgjørelser du kan ta under en løpetur. Du trenger ikke å vente til du sliter med å bruke dem. For en nærmere titt på hvordan disse øktene forbereder deg på distansen, utforsk Forstå lange maratonløp.

Den gjenværende distansen kan føles stor når du er sliten, selv på en rute du kjenner. Rett oppmerksomheten tilbake til neste del av økten, for eksempel å nå neste sving eller fullføre den neste planlagte løpedelen. Når du kommer dit, bestem deg for hvordan du føler deg og hva som skjer videre. Det gir deg en måte å fortsette å ta nyttige valg uten å be deg selv om å føle deg trygg på hver kilometer som fortsatt ligger foran deg. Noen løpeturer må fortsatt avsluttes tidligere enn planlagt. Hvis du blir uvel eller utvikler smerter, bør du stoppe i stedet for å behandle distansen som noe du må fullføre. For mer om hva du skal gjøre når en lang løpetur begynner å føles vanskelig, kan du utforske hvordan du håndterer den mentale siden av maratonlange løpeturer. Den ser på hvordan du holder deg fokusert og tar nyttige beslutninger etter hvert som distansen vokser.

Ta treningen din med til maratondagen

Før maratonen bør du se på løypa og tidsgrensen for arrangementet, slik at du vet hvordan dagen vil forløpe. Finn ut hva som vil være tilgjengelig på drikkestasjonene, og bestem deg for hva du skal ta med deg selv. Gi deg selv tid til å komme til start uten å stresse. De første kilometerne kan føles uvanlig enkle med andre løpere rundt deg, så start med den håndterbare innsatsen du øvde på under trening. Hvis planlagte gåpauser hjalp på de lange løpeturene dine, kan du bruke dem fra starten av i stedet for å vente til du er sliten.

Den senere delen av maratonen vil ta deg forbi din lengste treningsøkt, og det er noe av det som gjør din første så minneverdig. Du vil bevege deg inn i en ny distanse med måneder med løping bak deg. Når innsatsen øker, kan du senke farten eller ta pausene du har øvd på. Se deg rundt mens du går, spesielt når du kommer til et punkt du en gang ikke kunne forestille deg å tilbakelegge. Du har jobbet mot denne dagen gjennom mange treningsuker. La deg selv nyte å være der og vær stolt av hver kilometer som bringer deg nærmere mål.

Vanlige spørsmål: Maratontrening og løpsdag

Hva betyr det å «treffe veggen» i et maraton?

Løpere bruker dette uttrykket om et markant fall i energi og tempo i den senere delen av maratonen. Det er ofte knyttet til lavt lagret karbohydratinnhold, selv om for rask start også kan bidra. Det er ikke noe alle løpere vil oppleve. De lange løpeturene gir deg tid til å øve på en håndterbar startinnsats og din tilnærming til drivstoffpåfyll før maratondagen.

Kan jeg bruke tredemølle til maratontrening?

Du kan bruke en tredemølle både til tidtaking og økter med distansemål. Det kan hjelpe deg med å fortsette treningen når det er vanskelig å løpe utendørs. Hvis maratonen din skal foregå på veier, vil det å tilbringe tid utendørs under trening også hjelpe deg med å venne deg til å løpe på bakken du møter på dagen. Bruk tredemøllen der det passer inn i uken din, og integrer utendørsløping i forberedelsene dine etter hvert som de lengre øktene vokser.

Bør jeg løpe med en maratontempogruppe?

En tempogruppe kan gi deg selskap og veiledning til en bestemt sluttid, men tempoet må fortsatt passe til innsatsen du har trent på. Hvis det å holde seg i gruppen gjør de første kilometerne for vanskelige, slipp det løs og finn deg tilbake til din egen løpetur. Du kan fullføre ditt første maraton uten å følge en tempoløper.

Hva om jeg trenger å gå på toalettet under maratonen?

Sjekk arrangementsinformasjonen på forhånd, slik at du vet hvor det finnes toaletter langs løypa. Hvis du trenger et, bruk det og gå deretter tilbake til den planlagte innsatsen når du fortsetter. En kort stopp er en vanlig del av mange løperes maratondag. Det gjør ikke opp for distansen du allerede har tilbakelagt.

Avsluttende tanker

Det er mye å glede seg over mellom å bestemme seg for å løpe et maraton og å komme til start. Du vil ha dager der du overrasker deg selv og dager der du rett og slett møter opp fordi løping har blitt en del av uken din. Begge deler fortjener litt honnør. Ta deg tid til å legge merke til øyeblikkene som en gang føltes utenfor rekkevidde. De er dine lenge før noen setter en medalje rundt halsen din.

Når maratondagen kommer, la deg selv nyte det. Du har fortjent din plass ved starten gjennom alle de vanlige treningsdagene som brakte deg dit. Løp løypa på den måten som fungerer for deg, og la deg selv nyte menneskene rundt deg. Når du kommer til mål, har du fullført ditt første maraton. Vær stolt av det.



Rådfør deg alltid med en medisinsk fagperson eller sertifisert trener før du starter et nytt treningsprogram. Informasjonen som gis er kun for pedagogiske formål og erstatter ikke personlig rådgivning.

Tom Baldwin

Grunnlegger av FLJUGA, en uavhengig ressurs for utholdenhetstrening dedikert til evidensbasert løpe- og triatlonutdanning. Han har en BA (Hons) i utendørscoaching og lederskap, en BSc (Hons) i psykologi og en PgCert i helsepsykologi, i tillegg til kvalifikasjoner som UESCA-sertifisert løpecoach, UESCA-sertifisert triatloncoach og ECSI (tidligere Ironman U)-sertifisert triatloncoach. FLJUGAs oppdrag er enkelt: å gjøre utholdenhetstrening tilgjengelig, effektiv og bygd for alle.

https://www.fljuga.co.uk/om-oss
Tidligere
Tidligere

10 eksempler på tempoløp du kan inkludere i 5K-treningen din

Neste
Neste

Trening til ditt første halvmaraton som nybegynnerløper