Frykten for å mislykkes: Omformulering av dine verst tenkelige scenarier
Sammendrag
Frykt for å mislykkes kan stille og rolig forme valgene idrettsutøvere tar, som å unngå viktige økter, underprestere på løpsdagen eller krympe mål for å holde seg trygge. Dette innlegget utforsker hvordan frykt for å mislykkes dukker opp i utholdenhetstrening, hvorfor den stikker dypere enn vi innrømmer og hva man kan gjøre med den. Du lærer hvordan du omdefinerer mislykkeshet, skille resultater fra identiteten din og omformulerer tilbakeslag som en del av vekstprosessen. Mislykkeshet er ikke slutten, det er en del av å bli sterkere.
Å møte frykten vi ikke snakker om
I utholdenhetsidrett snakker vi ikke nok om fiasko. Vi trener for å unngå det, løper for å løpe forbi det og definerer suksessen vår ut fra hvor godt vi holder det i sjakk. Men selv de best forberedte utøverne bommer på mål, har en fridag og når ikke målene . Når det skjer, er det ikke bare fysisk, det er personlig. Frykt for å mislykkes handler ikke om mangel på forberedelse. Det handler om hva som skjer etter at ting går galt: dommen, skuffelsen og identitetskrisen.
Men her er sannheten: å mislykkes er en del av veien, og det er ikke slutten på historien din, det er et av kapitlene som former hvem du blir. I dette innlegget skal vi gå gjennom hvordan frykten for å mislykkes viser seg, hvorfor den er viktigere enn vi liker å innrømme, og hvordan du kan omformulere fortellingen, slik at du kan fortsette å bevege deg fremover, selv når målstreken føles langt unna.
Hvordan frykten for å mislykkes egentlig ser ut
Frykt for å mislykkes er ikke alltid dramatisk. Det ser ikke alltid ut som panikk eller å gi opp.
Oftest skjuler det seg i de små valgene vi tar hver dag:
Å hoppe over en viktig økt «i tilfelle» du ikke føler deg sterk nok
For lavt tempo i et løp, slik at du ikke risikerer å eksplodere
Unngå å melde deg på arrangementer du gleder deg til
Å tvile på deg selv før hard innsats, selv når treningen sier at du er klar
Fiksering på målinger og resultater som bevis på verdi
Det kan også høres slik ut:
«Hvis jeg ikke driver med PR, hva er da poenget?»
«Hva om alle ser at jeg ikke klarer det?»
«Hvis jeg prøver mitt beste og fortsatt mislykkes, hva sier det om meg?»
Dette er ikke tanker om prestasjon, det er tanker om identitet.
Hvorfor frykt for å mislykkes skader ytelsen
Jo mer vi frykter å mislykkes, desto mer spiller vi det trygt. Det betyr å holde tilbake i løp, ikke teste grensene dine og aldri virkelig se hva du er i stand til. Over tid svekker dette selvtilliten, krymper målene dine og gjør at sporten føles tyngre enn den burde.
Verre er det at det skaper en løkke:
Du er redd for å mislykkes
Du unngår full innsats for å beskytte deg selv
Du kommer til kort uansett
Du bekrefter frykten din
Du frykter enda mer å mislykkes
Denne sirkelen ødelegger gleden din. Men den kan brytes.
Trinn 1: Definer hva feiling egentlig betyr for deg
Spør deg selv: Hva er jeg egentlig redd for? Det er ofte ikke selve feilen, det er meningen du tillegger den.
For eksempel:
«Hvis jeg DNF-er, ser jeg svak ut»
«Hvis jeg ikke holder tempoet mitt, vil jeg føle meg som en svindler»
«Hvis jeg ikke forbedrer meg, blir jeg aldri god nok»
Dette er identitetsbaserte frykter, ikke prestasjonsbaserte. Å skrive dem ned bidrar til klarhet. Du kan ikke omformulere det du ikke har definert.
Trinn 2: Omformuler verst tenkelige scenario
La oss gå dit. Hva er ditt faktiske verst tenkelige scenario? Fullførte du ikke? Måtte du gå? Mistet du målet ditt? Greit. Hva skjer nå?
Du lærer hvor grensene dine gikk
Du oppdager hva du trenger for å trene annerledes
Du beviser for deg selv at selv etter å ha mislyktes, kom du tilbake
Ofte har det vi er mest redde for allerede skjedd med noen vi beundrer, og de har fortsatt. Å mislykkes er ikke fienden din. Det er læreren din.
Trinn 3: Snu på bildet: Hva om suksess inkluderer tilbakeslag?
Hva om du ikke så på fiasko som bevis på at du ikke er god nok, men som bevis på at du prøver? Omformuler formålet med hvert løp eller hver økt. I stedet for « Jeg må lykkes »
prøve:
«Jeg er her for å teste meg selv ærlig»
«Jeg er her for å vokse, ikke bevise»
«Suksess i dag ser kanskje ikke ut som en personlig rekord, det kan se ut som full innsats»
Når målet skifter fra perfeksjon til fremgang, mister frykten for å mislykkes grepet.
Trinn 4: Skill utfall fra identitet
Du er ikke resultatet ditt, du er ikke tempoet ditt, kraften din eller plassen din på ledertavlen. Du er en idrettsutøver som trener, som prøver og som vokser.
Skriv dette ned:
«Jeg kan mislykkes uten å være en fiasko.»
Minn deg selv på denne sannheten før hvert løp, hver økt og hvert mål som skremmer deg. Det gjør deg ikke myk, det gjør deg motstandsdyktig.
Trinn 5: Normaliser det. Alle mislykkes. Ja, alle.
Enhver idrettsutøver har mislyktes , enhver idrettsutøver har underprestert, enhver idrettsutøver har følt tvil. Forskjellen er ikke hvem som mislykkes, men hvem som fortsetter etterpå. Når du normaliserer fiasko, fjerner du skammen. Du kan se det i øynene og si: «Greit. Det skjedde. Hva blir det neste?»
FAQ: frykt for å mislykkes
Hvordan vet jeg om frykten for å mislykkes påvirker prestasjonene mine?
Hvis du konsekvent presser deg for lite, unngår målkonkurranser eller føler dyp angst før økter, kan det være et tegn på at du lar frykt styre valgene dine.
Burde jeg slutte å sette meg store mål hvis jeg stadig mislykkes med å sette meg i mål?
Ikke i det hele tatt. Store mål er kraftige motivatorer, men bare hvis de er paret med selvmedfølelse. Fortsett å drømme stort. Bare ikke la perfeksjonisme stjele gleden fra reisen.
Hva er den beste måten å komme seg etter en stor fiasko?
Reflekter ærlig. Skriv ned hva som skjedde, hva du lærte og hva du vil gjøre annerledes. Tilbakestill deretter med en liten, oppnåelig handling for å gjenvinne momentum.
Kan det hjelpe å jobbe med en coach eller psykolog?
Ja. Trenere kan hjelpe med å endre forventningene til prestasjoner, og idrettspsykologer tilbyr verktøy for å håndtere tankesett og frykt. Du trenger ikke å gjøre dette alene.
Avsluttende tanker
Frykten for å mislykkes er høylytt, din vilje til å fortsette å stille opp, den er høyere. Du trenger ikke å være fryktløs. Du må være modig nok til å mislykkes og likevel prøve igjen. For det er der den virkelige veksten ligger, ikke i de perfekte løpene, men i de ufullkomne som gjorde deg sterkere.
VIDERE LESNING: MØT FRYKT OG BYGG SELVTILLIT
FLJUGA MIND: Fryktfaktoren: Angst hos utholdenhetsutøvere
FLJUGA MIND: Panikk før løpet: Slik roer du ned tankene før startstreken
FLJUGA MIND: Håndtering av tvil: Når sinnet ditt stiller spørsmål ved treningen din
FLJUGA MIND: Når presset bygger seg opp: Håndtering av forventningsangst
FLJUGA MIND: Løper fra frykt: Hvordan unngåelse skader fremgang
FLJUGA MIND: Stemmen inni: Hvordan selvsnakk former utholdenhet
FLJUGA MIND: Din indre coach vs. din indre kritiker: Hvem er mest høylytt?
FLJUGA MIND: Mantraer som virker: Ord som bærer deg gjennom veggen
FLJUGA MIND: «Jeg er ikke god nok»: Å bryte identitetsløkken
Informasjonen på FLJUGA er kun for pedagogiske formål og er ikke ment som medisinsk, psykologisk eller treningsmessig rådgivning. Rådfør deg alltid med en kvalifisert helsepersonell, psykolog eller sertifisert coach før du starter et nytt trenings- eller tankesettprogram.
