Fryktfaktoren: Angst hos utholdenhetsutøvere
Sammendrag
Angst er en del av utholdenhetsreisen, men når den vedvarer, kan den påvirke mer enn bare prestasjonen. Denne bloggen utforsker hvorfor idrettsutøvere er spesielt utsatt for frykt, hvordan den viser seg i trening og konkurranser, og hva du skal gjøre når den begynner å forme tankesettet ditt. Fra perfeksjonisme og identitetspress til hoppede økter og spiralformede tanker, bryter vi ned tegnene og tilbyr verktøy for å endre reaksjonen din. Med praktiske tankesettstrategier og emosjonell klarhet lærer du hvordan du slutter å løpe fra frykt og begynner å konkurrere med den.
Når frykten følger deg til startstreken
Frykt er ofte den roligste delen av treningen. Den viser seg ikke i mellomtidene eller krafttallene. Den kommer ikke på resultattavlen. Men den henger igjen, under nervene før et løp, tettheten i brystet før en hard økt eller tvilen som hvisker når mål føles like utenfor rekkevidde.
Angst er ikke svakhet. Det er en del av det å være menneske, og for utholdenhetsutøvere stikker det ofte dypere, fordi engasjementet er høyere, målene er lengre og identiteten er mer sammenflettet. I denne bloggen skal vi utforske hvor angst egentlig kommer fra, hvordan den viser seg i utholdenhetslivet og hva du kan gjøre for å jobbe med den, ikke mot den.
Hva er prestasjonsangst i utholdenhetsidrett?
Prestasjonsangst du burde prestere, kombinert med frykten for hva som vil skje hvis du ikke gjør det.
For utholdenhetsutøvere kan det se slik ut:
Frykt før en lang eller hard økt
Tankeløp som leder opp til en hendelse
Frykt for å knulle, mislykkes eller komme til kort
Unngåelse av treningsøkter som føles for «risikabelt»
Press for å prestere perfekt for å validere identiteten din
Det er ikke alltid åpenbart. Det kan skjule seg bak perfeksjonisme, overplanlegging eller til og med undertrening. Hvis det ikke kontrolleres, ødelegger det selvtilliten og gleden din.
Hvorfor utholdenhetsutøvere er utsatt for angst
Utholdenhetsutøvere er unikt posisjonert til å føle angst mer intenst og oftere. Hvorfor?
Tidsinvestering : Du trener ofte i måneder, til og med år, mot ett enkelt mål. Innsatsen føles høy.
Solopress : De fleste utholdenhetsidretter krever at du er din egen trener, motivator og kritiker.
Fysisk risiko : Jo lenger og hardere du går, desto mer usikkerhet, skader , mekanisk svikt, varme, hydrering og tretthet møter du.
Identitetsfusjon handler det å være idrettsutøver ikke om hva du gjør, det er hvem du er. Så når prestasjonene er ustabile, kan det føles personlig.
Resultatet? Selv små tilbakeslag kan føles overveldende, og frykten for hva som kan skje kan hindre deg i å gi din fulle innsats.
Hvordan angst viser seg i trening og konkurranser
Angst skriker ikke alltid. Ofte hvisker den:
Du utsetter treningsøkter du elsket før.
Du tviler på dine evner selv når dataene dine sier at du er klar.
Du unngår løp eller anstrengelser som en gang begeistret deg.
Du tenker for mye på ernæring, tempo og utstyr. Prøver å kontrollere alle variabler.
Du føler deg flat eller utmattet, selv når kroppen din burde være klar.
Disse tegnene er ikke latskap eller mangel på viljestyrke. De er beskyttende atferd. Hjernen din prøver å beskytte deg mot ubehag eller fiasko. Ved å gjøre det kan den holde deg liten.
Frykten bak frykten
Angst i utholdenhetsidrett stammer ofte fra dypereliggende mentale triggere:
Frykt for å mislykkes : «Hva om jeg ikke er god nok?»
Frykt for å bli dømt : «Hva vil andre tenke hvis jeg ikke blir ferdig?»
Frykt for det ukjente : «Hva om noe går galt?»
Frykt for tap : «Hva om all denne treningen var forgjeves?»
Frykt for ubehag : «Hva om jeg ikke takler smerten?»
Disse fryktene gir mening. Du har investert tid, energi og følelser i sporten din. Selvfølgelig spiller det en rolle, men disse fryktene trenger ikke å kontrollere deg.
Fra angst til bevissthet: Hvordan endre fortellingen
Du trenger ikke å eliminere angst for å komme deg videre, du må forstå den.
Prøv disse tankesettendringene:
1. Navngi frykten
Skriv det ned. Si det høyt. « Jeg er redd for …» Ofte føles frykten større når den forblir vag. Å navngi den reduserer dens kraft.
2. Omformuler resultatet
I stedet for å spørre Hva om jeg mislykkes? Hva lærer jeg? » Hvert løp, hver økt eller hvert tilbakeslag kan lære deg noe. Det er aldri bortkastet.
3. Visualiser scenariet
Spill ut de verst tenkelige og beste utfallene. Se for deg hvordan du takler det. Ikke perfekt. Bare rolig. Dette forbereder hjernen din på virkeligheten, ikke bare fantasi.
4. Gå tilbake til prosessen
Frykt trives når du bare fokuserer på resultater. Forankre deg selv i handlinger du kontrollerer: oppvarmingen, tempoet ditt, pusten din. Dette bringer deg tilbake til øyeblikket.
5. Øv på mikromot
Du trenger ikke å takle den største frykten din på én gang. Møt opp til én økt du er nervøs for. Prøv et litt lengre intervall. Bli med i løpet. Hver gang beviser du for deg selv: « Vi kan klare dette .»
Medfølelse fremfor kontroll
Angst betyr ikke at du er ødelagt. Det betyr at du bryr deg. Slipp presset om å være fryktløs. Sikt heller på å være til stede. Sannheten er at alle idrettsutøvere som noen gang har stilt opp for å konkurrere, presset en grense eller satt seg et mål ... har følt frykt. Det som betyr noe er hvordan du møter det. Med medfølelse, med mot, med det stille valget om å fortsette, selv med hjertet ditt bankende.
Vanlige spørsmål: Angst hos utholdenhetsutøvere
Er det normalt å føle seg nervøs før hvert løp?
Ja. Nerv før løp er vanlig, selv eliteutøvere kjenner det. Det er bare et problem hvis angsten begynner å påvirke gleden, prestasjonen eller treningskonsistensen.
Hvordan vet jeg om det er angst eller bare vanlige nerver?
Nerver er vanligvis kortvarige og energigivende. Angst har en tendens til å vedvare, føles tung og påvirke valgene eller atferden din. Hvis det forstyrrer treningen eller velværet ditt, er det verdt å utforske det nærmere.
Hva om angsten får meg til å hoppe over viktige økter?
Du er ikke alene. Start med håndterbare anstrengelser, omformuler formålet med økten, og søk støtte om nødvendig. Å hoppe over betyr ikke at du er svak, det betyr at nervesystemet ditt trenger beroligelse.
Kan mental trening bidra til å redusere angst i utholdenhetsidrett?
Absolutt. Visualisering , mindfulness, journalføring og veiledet mental trening kan alle bidra til å redusere angst og forbedre fokus.
Kan det hjelpe å jobbe med en coach eller psykolog?
Ja. Trenere kan hjelpe med å endre forventningene til prestasjoner, og idrettspsykologer tilbyr verktøy for å håndtere tankesett og frykt. Du trenger ikke å gjøre dette alene.
Avsluttende tanker
Frykt betyr ikke å stoppe, det betyr å lytte. Det betyr å roe ned tempoet, sjekke inn og gjenoppbygge tillit innenfra og ut. Angst kan være en del av reisen din, men den får ikke skrive slutten. Så ta et pust. Du er fortsatt i den, og du er sterkere enn frykten din tror du er.
VIDERE LESNING: MØT FRYKT OG BYGG SELVTILLIT
FLJUGA MIND: Panikk før løpet: Slik roer du ned tankene før startstreken
FLJUGA MIND: Frykten for å mislykkes: Omformulering av dine verst tenkelige scenarioer
FLJUGA MIND: Håndtering av tvil: Når sinnet ditt stiller spørsmål ved treningen din
FLJUGA MIND: Når presset bygger seg opp: Håndtering av forventningsangst
FLJUGA MIND: Løper fra frykt: Hvordan unngåelse skader fremgang
FLJUGA MIND: Stemmen inni: Hvordan selvsnakk former utholdenhet
FLJUGA MIND: Din indre coach vs. din indre kritiker: Hvem er mest høylytt?
FLJUGA MIND: Mantraer som virker: Ord som bærer deg gjennom veggen
FLJUGA MIND: «Jeg er ikke god nok»: Å bryte identitetsløkken
Informasjonen på FLJUGA er kun for pedagogiske formål og er ikke ment som medisinsk, psykologisk eller treningsmessig rådgivning. Rådfør deg alltid med en kvalifisert helsepersonell, psykolog eller sertifisert coach før du starter et nytt trenings- eller tankesettprogram.
